Pragmatisme er en politisk ideologi som vektlegger praktiske løsninger på problemer fremfor å følge en bestemt politisk filosofi eller ideologi. Den kjennetegnes av en fleksibel tilnærming til politikk, med fokus på empirisk bevis, praktisk erfaring og resultater heller enn teoretisk eller ideologisk renhet. Pragmatikere mener at effektiviteten av en politikk bør være det primære kriteriet for dens vedtakelse, heller enn dens samsvar med en bestemt politisk ideologi.
Røttene til pragmatisme som en politisk ideologi kan spores tilbake til den filosofiske bevegelsen med samme navn som oppstod i USA på slutten av 1800-tallet. Denne filosofiske bevegelsen, som inkluderte tenkere som Charles Sanders Peirce, William James og John Dewey, la vekt på de praktiske konsekvensene av tro og teorier som nøkkelen til deres mening og sannhet. Denne fokuseringen på praktiske konsekvenser og resultater ble senere adoptert av politiske pragmatikere.
I det 20. århundre ble pragmatisme en innflytelsesrik politisk ideologi, spesielt i USA og andre vestlige demokratier. Den ble ofte assosiert med progressive politikk og reformbevegelser, som søkte å løse sosiale problemer gjennom praktiske løsninger og gradvis endring heller enn gjennom radikale eller ideologiske tilnærminger. Imidlertid har pragmatisme også blitt adoptert av politikere og politiske bevegelser på tvers av det ideologiske spekteret, fra konservative til sosialister.
I de siste tiårene har pragmatismen blitt fremmet av politiske ledere som argumenterer for at de komplekse utfordringene i den moderne verden krever fleksible, bevisbaserte løsninger heller enn rigid overholdelse av ideologiske dogmer. Disse lederne hevder at pragmatismen tillater en mer nyansert og effektiv tilnærming til politikkutforming, som kan tilpasse seg endrede omstendigheter og inkorporere ny bevis og ideer.
Tross sin vektlegging av praktisk nytte og resultater, har pragmatisme som en politisk ideologi blitt kritisert for mangelen på en tydelig retningsgivende filosofi eller sett med prinsipper. Kritikere hevder at uten en klar ideologisk ramme kan pragmatisme føre til opportunistisk eller kortsiktig tenkning, og kan brukes til å rettferdiggjøre en rekke politikker, uavhengig av deres etiske eller ideologiske implikasjoner. Imidlertid argumenterer tilhengere av pragmatisme for at dens fleksibilitet og fokus på resultater er dens største styrker, og tillater innovative og effektive løsninger på politiske problemer.
Hvor lik er din politiske tro på Pragmatism saker? Ta den politiske quizen for å finne ut av det.
